Karate-do: Filosofi og formål

VARDEHEI, Inge B. Karate-do: Filosofi og formål. Sandnes: IBV, 2009. UDK 796.01:796.853.26.

Ubevisst oppmerksomhet

Tomhet representerer et gammelt metafysisk begrep om at alle grunnleggende prinsipper i livet strømmer ut fra et uendelig og opprinnelig kaos. Prinsippet om ingenting har en flyktig likhet med disse prinsippene, men refererer mer spesifikt til ikke-strebing eller ikke-søken, altså mer en forbindelse til en ”midlere vei” uten ytterligheter. Ideen er å renske sinnet for fremmede tanker heller enn å tenke på en forestående karate-konkurranse. I sitt vesen er ikke-tanke en egofri sinnstilstand som kan frigjøre en fra frykten for ubehagelige situasjoner eller fiasko i konkurransesammenheng. En annen måte å beskrive ikke-tanke på er å reagere automatisk med ubevisst oppmerksomhet; gjøre karate-teknikkene uten å tenke; la sinnet (tankene) flyte fritt.

Intuisjon

Evnen til å bevare seg selv hel livet ut og vokse, sammen med tidligere akkumulert erfaring, kommer fra denne ubevisste oppmerksomhet. En karate-mester er opplært i å utføre teknikkene korrekt, for så å utføre dem intuitivt i en tilstand av ubevisst oppmerksomhet. Imidlertid kan ikke intuisjon læres, men den kan tilpasses, og teknikker for tilpasning kan læres. For å oppnå ubevisst oppmerksomhet er en balansert læring og intuisjon uatskillelige som natt og dag.

Takuan (1573/1645), en zenbuddhistisk munk, instruerte sine studenter i å ”konsentrere sinnet uten å rette oppmerksomheten mot noe. Daisetsu Suzuki, en zen-forfatter, gjentok nylig den ubevisste oppmerksomhets tilnærming for å mestre for eksempel karate: ”Teknisk kunnskap er ikke nok. En må overgå teknikken slik at kunsten blir en kunstløs kunst, som gror ut fra ubevisstheten.” Det vil si at teknikkene i seg selv må læres opp til et nivå hvor de kan utføres intuitivt. Å lære teknikkene gjør sinnet oppmerksomt – å overgå teknikken tillater sinnet å ”ikke rette oppmerksomheten mot noe”. Kort sagt, lær utenat og så glem det, og gjør så det som ”kommer naturlig”.

En vei til innsikt

Et viktig formål er å kultivere sinnet for å oppnå innsikt, og et system med repeterbare kroppsøvelser er en hjelp til å forbedre det fysiske, mentale og helsemessige nivå og til hjelp for konsentrasjonsevnen. Karate er således en vei til innsikt, et prinsipp som ble innført meget tidlig. Det er denne forbindelsen som har ledet mange filosofer til å betrakte for eksempel karate som en katalysator, eller et ”mellomledd”, mellom selvet og den universelle kunnskap, eller innsikt. Karate kan derfor betraktes som en form for ”levendegjort meditasjon”, dvs. en god hjelp til å oppnå innsikt, og et redskap for utdanning av det hele mennesket – kropp, sinn og sjel.

Selvutvikling

Karate kjennetegnes med en oppmerksom tilnærming, og er først og fremst en form eller metode for selvforsvar bare ved hjelp av hender, armer og føtter. Teknikkene baserer seg på fysiske lover for aksjons- og reaksjonskrefter ved hjelp av hurtighet, koordinering, konsentrasjon og energi til rett tid og sted, og er en kombinasjon av fysisk og mental energi. Karate er også selvutvikling ved hjelp av fysiske øvelser for å styrke kropp og sjel.

Kontroll

At karate grunnleggende er en metode for selvforsvar kommer til uttrykk ved ikke å angripe først. Å vinne over en motstander uten kamp er å betrakte som den høyeste ferdighet. Selvkontroll og oppmerksomhet kan således føre til å unngå å bruke karateferdighetene; en utvikler mental kontroll for å kunne møte det uventede med sinnsro.

Referanser

1. GLUCK, Jay. Zen Combat. The Ancient Samurai Warriors’ Key to Body and Mind Control. 4. U.S. printing. NY (USA): Ballantine Books, 1976. ISBN 0-345-25030-2-175.
2. HAINES, Bruce A. Karate’s History and Traditions. 8. printing. Tokyo (JP): Charles E. Tuttle, 1974. ISBN 0-8048-0341-2; LCCC no. 68-25893.

© 2008 Seiken Karate Klubb, Stavanger & Sandnes